Stress hos barn under 2 år (2013-04-02 19:21:07)I.Lise Christensen

I regjeringens eget dokument NOU 2009: 08, i kap. 8.4 Stress tidlig i livet, står følgende om stressforskning:

"Hos barn under to år skal det svært lite til før stresshormoner aktiveres. Det er dokumentert at et vedvarende høyt stressnivå hos de minste, fører til varige endringer i nervesystemet i hjernen. Mye peker på at disse endringene fører til at en person, når det møter motgang siden i livet, blir lettere stresset og reagerer uhensiktsmessig. Samtidig vet vi at stadig flere unge får rusmisbruksproblemer eller psykiske plager og stadig flere unge voksne blir uføretrygdet som følge av psyken. Skal man arbeide forebyggende, er det av betydning å minimalisere stressfaktorer i barnets første og sårbare fase."

Foreldrepengeperiode på 18 måneder og kontantstøtte på 15.000 kroner pr måned?

TID for barn stiller store spørsmålstegn til hvordan politikerne kan hoppe bukk over regjeringens eget NOU dokument som er sitert overfor. TID for barn ønsker på det sterkeste å understreke at tiden er overmoden for å utvide foreldrepengeperioden til å vare i barnets første 18 måneder. TID for barn ønsker også at politikerne vurderer å øke kontantstøtten opp til til 15.000 kroner pr måned fra barnet er 18 måneder til det fyller 2 år. 15.000 kroner pr måned er det beløpet en kommune mottar fra staten som er ment å dekke de kostnader en barnehage har for å ivareta en ettåring fem dager pr uke, uavhengig om barnet går i barnehagen eller ikke. Altså tilskuddet er ikke øremerket og blir et rent overskudd til den enkelte kommune hvis barnet ikke går i barnehagen.


-
UTSKRIFTSVENNLIG VERSJON ARTIKKEL




STRESSFORSKNING (2012-10-08 13:42:40)I.Lise Christensen

Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage

Analyse av spyttprøver viser en dobling av ettåringers nivå av stresshormon ved barnehagestart – og stressnivået holder seg høyt over lang tid. 

De aller fleste foreldre i Norge sender ettåringene sine i barnehagen. Mens under tjue prosent av ettåringer gikk i barnehage for tjue år siden, er tallet nå nærmere 80 prosent og det er bred politisk enighet om at barnehagen er et godt og ønskelig tilbud for barn.

Forskning viser imidlertid at ikke alle barn takler overgangen det er å gå fra mors favn til å bli overlatt til ukjente ansatte i en barnehage.

Ved hjelp av videoobservasjon og analyse av spyttprøver har ledende atferdspsykologer undersøkt hvordan ettåringer påvirkes av å begynne i barnehagen. Svaret de kom fram til er at barna får en dramatisk og vedvarende økning av stresshormonet kortisol.

Doblet nivå

I forbindelse med den rødgrønne regjeringens barnehagesatsing har det blitt gjort mye forskning på barnehager, men denne har først og fremst forholdt seg til pedagogikk og læring, ikke om stress. Professor Liselotte Ahnert har ledet forskerteamet som har undersøkt ettåringene. Professor Liselotte Ahnert har ledet forskerteamet som har undersøkt ettåringene. Foto: TV 2

– Som baby har man svært nær relasjon til mor og far. Så blir ettåringen satt inn i en institusjon. Hva skjer da, spør den tyske professoren i atferdspsykologi, Liselotte Ahnert.

Hun har ledet forskerteamet bak barnehageundersøkelsen som omfattet ettåringer i 37 tyske barnehager. Her ble barna observert før og under barnehagestarten samt fem måneder etter.

Resultatene viste at ettåringene fikk dobbelt så høyt nivå av stresshormonet kortisol av å begynne i barnehagen. Og stressnivået sank ikke selv da barna etterhvert sluttet å gråte. Ni dager etter barnehagestart hadde ettåringene høyere kortisolverdier enn den første dagen. Fem måneder senere var kortisolnivået fortsatt høyere enn da de var hjemme hos mor.

Per Medbø Thorsby er overlege på hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, Aker og er ekspert på kortisol. Han forteller at den akutte forhøyelsen av kortisol når barna begynner i barnehagen er helt naturlig.

– Det er en helt naturlig reaksjon at vi blir stresset når vi kommer i nye omgivelser, men at dette blir stående i månedsvis var litt overraskende for meg, forteller han.

Les professor Ahnerts artikkel om barnehageforskningen her

BARNEHAGEØKNING: 80 prosent av norske ettåringer går i barnehage. For 20 år siden var tallet 20 prosent. BARNEHAGEØKNING: 80 prosent av norske ettåringer går i barnehage. For 20 år siden var tallet 20 prosent. Foto: Frank Melhus / TV 2

Viktig forsvarsmekanisme

Kortisol er et hormon som er viktig for at både mennesker og dyr skal kunne overleve. Det er et stresshormon som hjelper oss å takle fare, et hormon som sender alarm til alle cellene i kroppen: vær på vakt!

– Hvis man står overfor en fiende må man vurdere om man skal angripe eller flykte. Dette er beredskapshormoner vi har vært helt avhengige av for å overleve som art, sier Thorsby.

Når faren er over, skal kroppen bryte ned kortisolet.

Svekket hukommelse og læreevne

Høye kortisolverdier over lang tid er imidlertid ikke naturlig, verken for voksne eller barn. Om krisen oppleves som konstant, brytes ikke kortisolet ned. Da blir stresshormonet kroppens fiende. Et langvarig høyt stressnivå kan svekke hukommelsen, svekke evnen til læring og redusere immunforsvaret.

Barn som er stresset over tid kan bli syke.

– Om man går med høyt kortisolnivå over lang tid, så er dette et nedbrytende hormon, forteller overlege Thorsby.

KORTISOL: Et vedvarende høyt kortisolnivå kan være skadelig. KORTISOL: Et vedvarende høyt kortisolnivå kan være skadelig.

Lite gråt, men høyt stressnivå

Også professor Ahnert og forskerteamet sier det kan være sunt for små barn å lære seg å takle stress. Men for mange ettåringer innebærer oppstarten i barnehage en overveldende opplevelse av frykt. Hvordan kan man vite hvem som takler å bli forlatt, og hvem som ikke gjør det?

Svaret forskerne kom frem til er kanskje motsatt av hva man skulle tro. Analysene av barnas spyttprøver viste nemlig at barna med det høyeste stressnivået ikke var barna som gråt mest og ropte etter mamma. De reddeste barna var tause.

– Vi fant ut at hos en betydelig andel av barna kan man ikke se hvordan de takler stresset. De skjuler følelsene sine, til tross for at de er i total ubalanse på innsiden, forteller Ahnert. Per Medbøe Thorsby er overlege og ekspert på kortisol. Han sier han er overrasket over resultatene til Liselotte Ahnert forskerteamet hennes. Per Medbøe Thorsby er overlege og ekspert på kortisol. Han sier han er overrasket over resultatene til Liselotte Ahnert forskerteamet hennes. Foto: Frank Melhus / TV 2

Det er ifølge forskerne barn med trygg tilknytning til mor som gråter mest ved atskillelsen. Disse barna får verdifull trøst av barnehagepersonalet. Barn med utrygg tilknytning til omsorgspersonene sine, gråter mindre ved adskillelsen, men er ofte i virkeligheten mer stresset.

– Vi tror jo at de som skriker mest er mest stresset, men de kan jo kanskje like så godt være flinke til å få oppmerksomhet, og dermed få roet sitt stress. Mens de som ikke vet helt hva de skal gjøre for å tiltrekke seg oppmerksomhet, kanskje er mye mer stresset enn de som skriker, forteller Thorsby.

Opp til foreldrene

Forskerne sier det må være opp til foreldrene å vurdere hvordan deres egen ettåring takler barnehagen. Det finnes nemlig lite kunnskap om hvordan barnas videre utvikling gjennom oppveksten påvirkes av en stresset barnehagestart.

– For øyeblikket vet vi ikke noe om det, forteller Ahnert.

Kilde: TV2


-
UTSKRIFTSVENNLIG VERSJON ARTIKKEL




Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage

Analyse av spyttprøver viser en dobling av ettåringers nivå av stresshormon ved barnehagestart – og stressnivået holder seg høyt over lang tid. 

De aller fleste foreldre i Norge sender ettåringene sine i barnehagen. Mens under tjue prosent av ettåringer gikk i barnehage for tjue år siden, er tallet nå nærmere 80 prosent og det er bred politisk enighet om at barnehagen er et godt og ønskelig tilbud for barn.

Forskning viser imidlertid at ikke alle barn takler overgangen det er å gå fra mors favn til å bli overlatt til ukjente ansatte i en barnehage.

Ved hjelp av videoobservasjon og analyse av spyttprøver har ledende atferdspsykologer undersøkt hvordan ettåringer påvirkes av å begynne i barnehagen. Svaret de kom fram til er at barna får en dramatisk og vedvarende økning av stresshormonet kortisol.

Doblet nivå

I forbindelse med den rødgrønne regjeringens barnehagesatsing har det blitt gjort mye forskning på barnehager, men denne har først og fremst forholdt seg til pedagogikk og læring, ikke om stress. Professor Liselotte Ahnert har ledet forskerteamet som har undersøkt ettåringene. Professor Liselotte Ahnert har ledet forskerteamet som har undersøkt ettåringene. Foto: TV 2

– Som baby har man svært nær relasjon til mor og far. Så blir ettåringen satt inn i en institusjon. Hva skjer da, spør den tyske professoren i atferdspsykologi, Liselotte Ahnert.

Hun har ledet forskerteamet bak barnehageundersøkelsen som omfattet ettåringer i 37 tyske barnehager. Her ble barna observert før og under barnehagestarten samt fem måneder etter.

Resultatene viste at ettåringene fikk dobbelt så høyt nivå av stresshormonet kortisol av å begynne i barnehagen. Og stressnivået sank ikke selv da barna etterhvert sluttet å gråte. Ni dager etter barnehagestart hadde ettåringene høyere kortisolverdier enn den første dagen. Fem måneder senere var kortisolnivået fortsatt høyere enn da de var hjemme hos mor.

Per Medbø Thorsby er overlege på hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, Aker og er ekspert på kortisol. Han forteller at den akutte forhøyelsen av kortisol når barna begynner i barnehagen er helt naturlig.

– Det er en helt naturlig reaksjon at vi blir stresset når vi kommer i nye omgivelser, men at dette blir stående i månedsvis var litt overraskende for meg, forteller han.

Les professor Ahnerts artikkel om barnehageforskningen her

BARNEHAGEØKNING: 80 prosent av norske ettåringer går i barnehage. For 20 år siden var tallet 20 prosent. BARNEHAGEØKNING: 80 prosent av norske ettåringer går i barnehage. For 20 år siden var tallet 20 prosent. Foto: Frank Melhus / TV 2

Viktig forsvarsmekanisme

Kortisol er et hormon som er viktig for at både mennesker og dyr skal kunne overleve. Det er et stresshormon som hjelper oss å takle fare, et hormon som sender alarm til alle cellene i kroppen: vær på vakt!

– Hvis man står overfor en fiende må man vurdere om man skal angripe eller flykte. Dette er beredskapshormoner vi har vært helt avhengige av for å overleve som art, sier Thorsby.

Når faren er over, skal kroppen bryte ned kortisolet.

Svekket hukommelse og læreevne

Høye kortisolverdier over lang tid er imidlertid ikke naturlig, verken for voksne eller barn. Om krisen oppleves som konstant, brytes ikke kortisolet ned. Da blir stresshormonet kroppens fiende. Et langvarig høyt stressnivå kan svekke hukommelsen, svekke evnen til læring og redusere immunforsvaret.

Barn som er stresset over tid kan bli syke.

– Om man går med høyt kortisolnivå over lang tid, så er dette et nedbrytende hormon, forteller overlege Thorsby.

KORTISOL: Et vedvarende høyt kortisolnivå kan være skadelig. KORTISOL: Et vedvarende høyt kortisolnivå kan være skadelig.

Lite gråt, men høyt stressnivå

Også professor Ahnert og forskerteamet sier det kan være sunt for små barn å lære seg å takle stress. Men for mange ettåringer innebærer oppstarten i barnehage en overveldende opplevelse av frykt. Hvordan kan man vite hvem som takler å bli forlatt, og hvem som ikke gjør det?

Svaret forskerne kom frem til er kanskje motsatt av hva man skulle tro. Analysene av barnas spyttprøver viste nemlig at barna med det høyeste stressnivået ikke var barna som gråt mest og ropte etter mamma. De reddeste barna var tause.

– Vi fant ut at hos en betydelig andel av barna kan man ikke se hvordan de takler stresset. De skjuler følelsene sine, til tross for at de er i total ubalanse på innsiden, forteller Ahnert. Per Medbøe Thorsby er overlege og ekspert på kortisol. Han sier han er overrasket over resultatene til Liselotte Ahnert forskerteamet hennes. Per Medbøe Thorsby er overlege og ekspert på kortisol. Han sier han er overrasket over resultatene til Liselotte Ahnert forskerteamet hennes. Foto: Frank Melhus / TV 2

Det er ifølge forskerne barn med trygg tilknytning til mor som gråter mest ved atskillelsen. Disse barna får verdifull trøst av barnehagepersonalet. Barn med utrygg tilknytning til omsorgspersonene sine, gråter mindre ved adskillelsen, men er ofte i virkeligheten mer stresset.

– Vi tror jo at de som skriker mest er mest stresset, men de kan jo kanskje like så godt være flinke til å få oppmerksomhet, og dermed få roet sitt stress. Mens de som ikke vet helt hva de skal gjøre for å tiltrekke seg oppmerksomhet, kanskje er mye mer stresset enn de som skriker, forteller Thorsby.

Opp til foreldrene

Forskerne sier det må være opp til foreldrene å vurdere hvordan deres egen ettåring takler barnehagen. Det finnes nemlig lite kunnskap om hvordan barnas videre utvikling gjennom oppveksten påvirkes av en stresset barnehagestart.

– For øyeblikket vet vi ikke noe om det, forteller Ahnert.

Kilde: TV2



Utskritftsvennlig versjon

-